ჰაერის გაბინძურებასთან დაკავშირებული პროცესები და მოვლენები

                                       (c) ნიკა ტყეშელაშვილი, თსუ - გეოგრაფიის დეპარტამენტი

ატმოსფეროს სარესურსო და გარემოშემქმნელი მნიშვნელობა. ატმოსფერო დედამიწაზე სიცოცხლის არსებობის აუცილებელი პირობაა. ადამიანს საკვების გარეშე შეუძლია იცოცხლოს ორ თვემდე, წყლის გარეშე ერთ კვირამდე, უჰაეროდ კი მხოლოდ რამოდენიმე წუთი ძლებს. იგი არეგულირებს და განსაზღვრავს ჩვენი პლანეტის ჰავას, მის წიაღში ხდება ამინდის ჩამოყალიბება. ატმოსფერო წარმოადგენს ბიოსფეროს საციცოცხლო თერმორეგულატორს, მის გარეშე დედამიწის ზედაპირზე ტემპერატურის დღეღამური რყევა (ამპლიტუდა) მიაღწევდა 200 გრადუსს ცელსიუსის სკალით (დღისით +100, ღამით -100), რომელსაც ცოცხალი არსება ვერ გაუძლებდა. ასევე იგი იცავს ბიოსფეროს მეტეორიტების "წვიმისაგან" და მავნე რადიაციისაგან (უპირველესად ოზონის გარსი), არეგულირებს ტენიანობას და წნევას.

atmosferos haeri aqtiur monawileobas Rebulobs geografiul garsSi mimdinare procesebSi. is gansazRvravs msoflio okeanis wylis cirkulacias da wylis brunvas geografiul garsSi.

Zalian didia atmosferos mniSvneloba msoflio ekonomikaSi: atmosferuli warmoSobisaa klimaturi resursebi, rac Tavis mxriv, gansazRvravs wylis resursebis warmoqmnas, niadagis nayofierebas. Nniadag-klimaturi resursebi gansazRvravs biomasis ganviTarebis potencials. atmosfero warmoadgens planetarul sahaero _ satransporto komunikacias, romlis funqcionireba araviTar danaxarjebs ar moiTxovs.

atmosferos Tanamedrove gazobrivi Semadgenloba (Jangbadiani atmosfero) warmoiqmna geografiuli garsis xangrZlivi geologiuri ganviTarebis procesSi. masTan ki uSualod aris dakavSirebuli cocxali bunebis warmoSoba.

atmosferuli haeri, rogorc fizikuri sxeuli praqtikulad gamouleveli bunebrivi resursia, magram Tanamedrove epoqaSi Zlieri anTropogenuri gabinZureba, mas Tvisobrivi gamolevis saSiSroebas uqadis.

atmosferos Tanamedrove ekologiuri mdgomareoba, misi gabinZurebis ZiriTadi wyaroebi. Tanamedrove samecniero-teqnikuri progresis epoqaSi msoflio meurneobis kolosalurma masStabebma, upirvelesad mineraluri sawvavis (naxSiris, navTobis, bunebrivi airis) moxmarebis, agreTve sawarmoebis da transportis (qarxnebSi, fabrikebSi, TboeleqtrosadgurebSi, atomur eleqtrosadgurebSi, avto, sahaero da wylis transportze, komunalur meurneobaSi da sxv.) giganturma moculobam gamoiwvia atmosferos Zlieri gabinZureba (damtverianeba), gamonabolqvi da gamonafrqvevi myari da gazobrivi nivTierebebiT.

atmosferoSi arsebuli mtveri aris bunebrivi da anTropogenuri (sawarmoo) warmoSobis. pirveli atmosferos mudmivi Semadgenelia, igi ekologiurad usafrTxoa miuxedavad misi warmomqmneli wyaroebis simravlisa (qanebis da niadagis gamofitva, vulkanizmi, xanZrebi, mtvriani qariSxlebi, aorTqleba okeanis zedapiridan, kosmosuri mtveri da sxv.). bunebrivi mtveri garkveulwilad, dadebiT rols asrulebs rig procesebSi, xels uwyobs wylis orTqlis kondensacias da naleqebis warmoqmnas, STanTqavs mzis pirdapir radiacias, cocxal organizmebs icavs mzis saziano gamosxivebisagan da sxv.

atmosferos anTropogenuri damtverianeba mniSvnelovan zegavlenas axdens klimatur pirobebze. sxvadasxva meqanikuri Sedgenilobis mtveri iWreba atmosferos fenebSi da gavlenas axdens, rogorc mokletalRovan ise grZeltalRovan radiaciaze. gamoangariSebulia, rom atmosferoSi yovelwliurad xvdeba 300-400 mln t. anTropogenuri aerozoluri masa, rac mowmendil amindSi pirdapir radiacias amcirebs daaxloebiT 6%-iT, es ki Seesatyviseba jamuri radiaciis 1% -iT Semcirebas (budiko, 1977).

saqalaqo dasaxlebisa da samrewvelo centrebis arealSi atmosferoSi arsebul bunebriv mtvers emateba mravali saxeobis sawarmoo (anTropogenuri) mtvrisa da mavne gazebis kolosaluri raodenoba, rac iwvevs mis gabinZurebas, Tanmxlebi uaryofiTi movlenebiT.

cnobilia, rom atmosferoSi arsebuli mtvridan kosmosur mtvris wilad modis 1%, dedamiwaze ki dRe-RameSi 10 000 t kosmosuri mtveri vardeba. eolur mtverze ki modis 70%, romlis raodenoba wlidan wlamde izrdeba; vulkanuri warmoSobis mtverma XIX saukuneSi daaxloebiT 230 kub. km (520 mrd t) Seadgina. marto vulkan krakataus mtveri dedamiwis irgvliv vrceldeboda 120 ^km/_sT siCqariT, ramac atmosferos gamWirvaloba 3-4%-iT Seamcira da 5 wlis ganmavlobaSi iwmindeboda.

ekologiuri TvalsazrisiT, gadamwyveti mniSvneloba aqvs ara TavisTavad gamabinZurebeli nivTierebebis arsebobas haerSi, aramed maTi koncentraciis dones (raodenobas). Aaqedan gamomdinare, atmosferos gabinZurebaSi igulisxmeba ekologiuri situacia, romlis drosac haerSi moxvedrili samive agregatul mdgomareobaSi arsebuli sxvadasxva saxis mavne nivTierebaTa koncentracia, aRemateba zRvrulad dasaSveb normas, rac uaryofiTad moqmedebs cocxal organizmebze, auaresebs sasicocxlo pirobebs da iwvevs mniSvnelovan materialur zarals.

gamabinZurebeli wyaroebi aris stacionaruli (samrewvelo sawarmoebi, saqvabebi, Tbo da atomuri eleqtrosadgurebi da sxv.) da gadaadgilebadi (avto, sarkinigzo, sahaero, wylis transporti da sxv.).

yvelaze didi wili modis saTbobis (naxSiri, navTobi, bunebrivi airi da sxv.) wviT gamowveul gabinZurebaze. saTbobis sruli wvisas atmosferoSi moxvedril nivTierebaTa (naxSirorJangi, gogirdis Jangi, azoti da sxv.) raodenoba ar qmnis saSiS ekologiur situacias, Mmagram metwil SemTxvevaSi wva arasrulad mimdinareobs (gansakuTrebiT avtotransportSi), ris gamoc atmosferoSi xvdeba dauwvavi saTbobis myari nawilakebis, nacris, mavne gazebis didi raodenoba. maTgan ZiriTadi gamabinZurebelia naxSirbadis, gogirdis, azotis, Wvartlis, mtvris naerTebi. gansakuTrebiT mavnea mxuTavi gazi (naxSirJangi) Ada gogirdovani airi.

atmosferoSi moxvedrili naxSirJangis mxolod mcire nawili miekuTvneba bunebriv warmonaqmns. ZiriTadi nawili teqnogenuria, maTgan 80% avtotransportze modis. avtomobilebis gamonabolqvSi didi raodenobiTaa agreTve naxSirwyalbadi, gogirdovani gazi, azotis Jangi, tyvia da sxv. teqnikurad gaumarTavi (dauregulirebeli) Zravis muSaobis pirobebSi gamonabolqvSi mavne nivTierebaTa raodenoba SeiZleba gaizardos 10-15-jer. saavtomobilo transportTan dakavSirebuli gabinZureba maqsimalur koncentracias aRwevs intensiuri moZraobis quCebSi da magistralebze. mkvlevarebis SefasebiT, erTi avtomobili saSualod yovel 1000 km-ze wvavs erTi adamianis wliur norma Jangbads.

atmosferos gabinZurebaSi mniSvnelovani wili modis sahaero, sarkinigzo da wylis transportze. amasTan, isini xarjaven Jangbadis did raodenobas. erT TviTmfrinavs 1000 km manZilze frenisas saSualod sWirdeba erTi adamianis wliuri norma Jangbadi. zogierTi mkvlevaris SefasebiT orZraviani reaqtiuli TviTmfrinavi sruli datvirTviT afrenisas, asafren bilikze tovebs mavne airebis im raodenobas, romelic 6350 avtomanqanis gamonabolqvis tolia. gabinZurebis yvela wyarodan atmosferoSi wliurad xvdeba saSualod 2 miliardi tona mtveri.

msoflios bevri industriuli qalaqisaTvis namdvil ubedurebad iqca e. w. ,,smogi” _ toqsikuri sqeli nisli, romlis msxverplic aTasobiT adamiania. Mmis ,,samSoblod” londoni iTvleba. bolo periodSi smogebis ,,dedaqalaqad” miCneulia los-anJelesi (aSS).

atmosferos gabinZurebis cocxali bunebisaTvis Zlier saziano gamovlinebas warmoadgens mJavuri wvimebi (mJavuri atmosferuli naleqebi), rasac iwvevs atmosferoSi gogirdisa da azotis Jangebis dagroveba. mJavuri atmosferuli naleqebi (igi SeiZleba movides rogorc wvimis, ise Tovlis saxiT) bunebriv wyaros ZiriTadad warmoadgens vulkanizmi, romelic mecnierTa SefasebiT, yovelwliurad atmosferos ,,tvirTavs” 4_16 mln tona gogirdis naerTebiT. lomis wili mJavur atmosferul naleqebis warmoqmnaSi mainc anTropogenur wyaroebs _ gogirds da azots ekuTvnis. gogirdovani gazi warmoiqmneba naxSiris da navTobproduqtebis wvis da feradi liTonebis mopoveba-gadamuSavebis procesSi.

azotis Jangi warmoiqmneba haerSi azotis JangbadTan SeerTebis Sedegad, maRali temperaturis pirobebSi, umTavresad Siga wvis ZravebSi da saqvabeebSi. mJavuri wvimebi did zians ayenebs bunebas (gansakuTrebiT cocxal), soflis meurneobas da TviT Senoba-nagebobebsac. igi uaryofiTad moqmedebs adamianis janmrTelobaze. aSS -isa da dasavleT evropis samrewvelo kompleqsebisagan Zlier zaraldeba skandinavis qveynebi, agreTve evropuli ruseTi da baltispireTi, vinaidan gamabinZurebel nivTierebaTa nakadis transportirebas axdens dasavleTi qarebi. Aarsebuli informaciiT, am mizeziT SvedeTis oTxiaTasamde tbaSi Tevzi ar binadrobs, xolo norvegiis tbebis 80% mZime ekologiur mdgomareobaSia.

ozonis Sris rRveva da misi gamomwvevi mizezebi. atmosferos gabinZurebasTan dakavSirebuli mwvave ekologiuri (globaluri masStabis) garTulebebidan erT-erTi yvelaze sagangaSoa biosferos, mzis momakvdinebeli ultraiisferi gamosxivebisagan damcavi faris, stratosferuli ozonis fenis rRvevis niSnebi, ozonis xvrelebis warmoqmna da gafarToeba. igi ZiriTadad gamowveulia atmosferoSi freonis da azotis Jangis koncentraciiT. Ppirvelis wyaros ZiriTadad warmoadgens aerozoluri balonebisa da sayofacxovrebo qimiis produqtebis moxmareba. azotovani Jangisa ki _ zebgeriTi TviTmfrinavebis Zravebis muSaoba da azotovani sasuqebis gamoyeneba.

ekologiuri situacia saxarbielo arc saqarTvelos Tavzea. arsebuli informaciiT me-20 s-is meore naxevrisaTvis, respublikis teritoriidan atmosferoSi moxvedrili (gamofrqveuli) mavne nivTierebaTa mTeli masa Seadgenda TiTqmis milionnaxevar tonas, aqedan samrewvelo sawarmoebze modioda daaxloebiT 35%, xolo avtotransportze 65%. gabinZurebis yvelaze maRali maCvenebeli aRiniSneba mTavar samrewvelo da intensiuri avtosatransporto moZraobas qalaqebSi. atmosferos gabinZurebaSi avtotransportis wili yvelaze didia (80%-ze meti) qalaq TbilisSi. erT sul mosaxleze gabinZurebis masa maqsimaluri iyo (daaxloebiT 2400 kg) zestafonSi (ZiriTadi wyaro ,,feromSeni”), aseve maRali maCvenebelia rusTavSi da kaspSi.

H

uaxlesi statistikuri monacemebi. msoflio jandacvis organizaciis kvlevis Sedegad yvelaze “momakvdinebeli” qveyana gare haeris dabiZurebis donis mixedviT aRmoCnda CineTi, aq weliwadSi saSualod milionze meti adamiani iRupeba haeris dabinZurebisa da masTan dakavSirebuli daavadebebis Sedegad. gaeros statistikuri monacemebiT avtomobilebidan, energetikuli centrebidan da sxva wyaroebidan gamoyofili mavne SenaerTebi iwveven sam milionze met sikvdils msoflio maStabiT.

G

gaeros amave saagentos mixedviT CineTis Semdeg yvelaze meti adamiani zemo xsenebuli mizezebiT daiRupa (2012წ) indoeTSi (600,000) da ruseTSi (140,000).

rac Seexeba dasavleT evropas, liderobs germania 26,160 sikvdiliT; didi britaneTi 16,355; safrangeTi 10,954. Tumca, aqve unda aRiniSnos, rom germanias aqvs bevrad ganviTarebuli industria vidre, magaliTad, did britaneTs da 16 mln-iT didi populacia. Cveni qveynisaTvis es monacemi 3,741-s utoldeba.

kontinentebs Soris (antarqtidis gamoklebiT) yvelaze naklebi sikvdilianoba haeris dabinZurebis Sedegad avstraliaSi dafiqsirda – 94 adamiani.

msoflio jandacvis organizaciasTan erTad 2012 wels (mas Semdeg mzgavsi kvleva ar Catarebula) 16-ma mecnierma msoflios sxvadasxva kvleviTi centrebidan Caatara analizi 3,000-ze meti lokaciis monacemebze dayrdnobiT, romlebic Segrovda miwis zedapirze ganTavsebuli dabinZurebis monitoringis uaxlesi sistemiT, distanciuri zondirebisa da modelirebis meTodebiT. aRniSnuli kvlevis procesSi mecnierebi akvirdebodnen uwvrilesi nawilakebis (2,5 mikroni zomis), cnobili rogorc PM2.5 (particulate matter) garemoSi gafrqvevisa da masSi mimdinare procesebze zemoqmedebis mimdinareobas. Ees nawilakebi aRweven adamianis filtvebSi da swored isini warmoadgenen gare haeris im damabinZureblebs, romlebTanac yvelaze meti sikvdilianobaa dakavSirebuli. “PM 2,5” nawilakebs SeswevT unari gaarRvion filtvebSi arsebuli alveolebis membrana da gavrceldnen adamianis sisxlis mimoqcevis sistemaSi. Aaqedan gamomdinare, cxadi xdeba, rom haeris dabinZureba iwvevs ara mxolod sasunTqi gzebis momakvdinebel daavadebebs, aramed gul-sisxlZarRvTa daavaddebebsac.

D

did britaneTSi mosaxleobis 90% cxovrobs im arealSi, sadac “PM 2,5” nawilakebis koncentracia aRemateba msoflio jandacvis organizaciis SemuSavebul zRvars. ( 10 mikrogrami 1 kubur metr haerSi saSualo wliuri monacemiT). TbilisSi koncentracia dasaSveb zRvars aRemateba 2.9-jer, SedarebisTvis pekinSi igi zRvars cildeba 8,5-jer, deliSi – 12,2-jer, er-riadSi – 15,6-jer. Azogadad, qveynis maStabiT aRniSnuli nawilakebis koncentraciis donis mixedviT saqarTvelo msoflioSi me-19 adgils ikavebs. saqarTveloSi haeris dabinZureba ZiriTadad iwvevs gulis iSemiur daavadebebs. Yyovelwliurad ki Cvens qveyanaSi haeris dabinZurebiT saSualod 12 bavSvi iRupeba.

msoflioSi, mosaxleobis 92% sunTqavs haers, romlis dabinZurebis donec scdeba msoflio jandacvis organizaciis SemuSavebul zRvars. magram “PM 2,5” nawilakebiT gamowveuli sikvdilianobis msoflio ruka radikalurad Seicvleba Tu mas sxva kuTxiT mivudgebiT. gardacvlilTa raodenobiT yovel 100,000 kacze, raoden gasakviric ar unda iyos, siis TavSi eqceva ukraina, 120 gardacvliliT. Aamas savaraudod ganapirobebs aRmosavleT evropaSi da kerZod post sabWoTa sivrceSi, maT Soris ruseTSi mZime industriuli memkvidreoba. Hhaeris dabinZureba ukrainaSi erT sul mosaxleze gaangariSebiT iwvevvs met sikvdils vidre msoflios 5 yvelaze sufTa qveyanaSi erTad aRebuli. M

miuxedavad yovelive zemoT Tqmulisa, mTeli qveynis maStabiT haeris dabinZurebis saSualo doniT msoflioSi pirveli adgili saudis arabeTs uWiravs.

მსოფლიოს ყველაზე სუფთა და ყველაზე დაბინძურებული ჰაერის მქონე ქვეყანათა ათეული კი ასე გამოიყურება:

atmosferos anTropogenuri gabinZurebebisagan dacvis RonisZiebebidan umTavresia:

1. warmoebaSi uaxloesi teqnologiebis danergva;

2. ekologiurad usafrTxo alternatiuli energetikis ganviTაreba (mzis, qaris, hidro, zRvis talRebis da sxv.);

3. sakvamle milebis efeqturi mtver _ da gazdamWeri mowyobilobebiT uzrunvelyofa;

4. tyis aragonivruli Wris aRkveTa da misi masivebis gafarToeba;

5. avtotransportis gadayvana ekologiurad usafrTxo energowvaze (eleqtro da mzis);

6. msoflio okeanis dacva gabinZurebisagan, vinaidan atmosferuli procesebi da masSi Jangbadisa da naxSirorJangis koncentracia bevrad aris damokidebuli okeanis saerTod da kerZod, fitoplanqtonis ekologiur mdgomareobaze.

7. iuridiul-sakanonmdeblo uzrunvelyofa da adamianis ekologiuri kulturis amaRleba.

atmosferos Zlieri anTropogenuri dabinZurebis pirobebSi, misi TviTgawmendis unari ver uzrunvelyofs koncentraciis donis usafrTxo mdgomareobis SenarCunebas, ris gamoc aucilebeli xdeba globaluri masStabis efeqtur RonisZiebaTa gatareba, raTa Tavidan iqnas acilebuli krizisuli (zogjer katastrofuli) ekologiuri situaciis warmoqmnis safrTxe. saqarTvelos SemTxvevaSi, imasTan dakavSirebiT, rom samrewvelo sawarmoTa meti wili gaCerebulia, nawili ki arasruli datvirTviT muSaobs, sagrZnoblad Semcirda atmosferos dabinZurebis stacionaruli wyaroebis wili. samagierod meoradi, gaumarTavi avtomobilebis simravlis gamo uzarmazaria mobiluri wyaroebis mier haeris dabinZurebis maStabebi Tbilissa da sxva mniSvnelovani sididis qalaqebSi. atmosferos dabinZurebis winaaRmdeg mimarTul RonisZiebaTa Soris aseve erT-erTi umTavresia gazdamWeri danadgarebis mowyoba da mavne nivTierebaTa gamonabolqvis Semcireba teqnologiuri procesebis srulyofis gziT.



გამოყენებული ლიტერატურა:

1. თსუ, ბუნებათსარგებლობის გეოგრაფია, ე. დავითაია;

2. Researchgate.net;

3. Nasa Climate Change Agency;

4.World Health Organisation (WHO);

5. Science News Magazine;

ფოტომასალა : 

1. Busines Insider;

2. The Guardian.